Siden sist

Det har vel skjedd mye siden sist, men er blitt så gammal at jeg ikke husker halvparten...

Kan fortelle om the latest news, siden det er det som er friskest i minne. Forrige lørdag var jeg på en utendørs kunstutstilling. Den kjente argentisnske forfatteren Julio Cortazar skrev en gang en bok som het Rayuela. Det betyr paradis (den hoppeleken man har på asfalten). Det var hvertfall en gæren kunstnerdame som skulle gjenskape et paradis på verdens største gate her i BsAs, avendida de 9 Julio. Det hadde sikkert vært bra, men jeg skjønte ingenting, og gikk heller og tok meg en øl...

På torsdag var jeg på et musikal/opera-teater. Veldig lite og independent, som het Mueva La Patria. Den handla om det argentinske samfunnet og Argentinas historie. Og alle de stereotypiske karakterene fra Argentina hadde roller. Det var gauchoen (argentinas versjon av cowboyen), han litt ekle fyren som alltid går med fotballskjorte, bor i gettoen og sier ekle ting til damene, den snobbete upper-class jenta som har veldig tacky stil, plastic-fantastic tv-dama, den korrupte purken og militærfyren. Selv om alt var på spansk, skjønte jeg hovedtrekkene av stykket, og det var veldig bra. Slev om jeg har litt angst for teater, mine mange år i musikalteater har gjort at jeg blir så klein når jeg ser folk på scenen, for jeg veit hva de tenker.

På mandag var jeg på noe som heter La Bomba, som er en utendørs trommekonsert. Den er veldig populær her i byen, og det er konserter hver mandag. Det var jo gøy, men det var litt for mange amerikanere, og litt for mye pot-røyking rundt meg. Men, jeg fikk kjøpt meg suvenir t-skjorte!

Imorra reiser jeg til Uruguay, og skal først til lille Colonia, og så til hovedstaden Monteviedo (har alltid hatt lyst til å dra dit, fordi navnet på byen er så kult, kanskje de har mange videoer der, aahaha!)

Så 20-årsdagen blir feira med øl (og Snorre har lovet meg champagne til frokost på søndag) og god mat i Uruguay!

Også må jeg ringe storesøss Åsa som fyller 30 (hjælp) 2. april, grattis med dan!!

Besos!

Argentinas dasshistorie

Idag var jeg og resten av spansk-seminaret mitt på Palacio de Agua. Egentlig ikke noe annet enn mer av argentinernes stormannsgalskap. Greia er at de skulle bygge vanntårn når Buenos Aires ble overfylt av immigranter. De ville ikke bare bygge noen tårn, så de bygde et svært palass rundt det. Tegnet av den norske arkitekten Olaf Boye. Turen hadde sikkert vært fin, men guiden vår kunne ikke forstå at vi kun hadde vært i Argentina i en og halv måned, og snakket altfor fort spansk. Så det eneste jeg fikk med meg var hvordan dassene hadde utviklet seg over tid. Veldig interessant å se hvordan dassene så ut på Evitas tid(nei).

Det ironiske var at da vi skulle på kafe og spise lunsj, hadde vannet i hele bydelen gått... Og når jeg spurte om å låne dassen, fikk jeg bare no hay agua, haha... Skulle gått på en av de på museet.

Just another sunday...

Film tatt fra balkongen min en vanlig søndag. Gaten miner stappfull av gatemusikanter, gateselgere og turister. Og i februar var det fullt med karneval der også. Første søndagen syntes jeg det var sjarmerende, men nå er jeg bare møkklei av å nesten ikke komme ut av leiligheten min. Og man kan tenke seg hvordan det er å våkne bakfull opp til dette her?


Og, vi jentene i leiligheten er blitt reine turistobjektet. Når vi står på balkongen og forbarmer oss over bråket, synes vel turistene at vi er en del av den lokale sjarmen og ta bilder av oss. Neste søndag skal jeg stå klar med kameraet!

Varmt!

Det er veldig, veldig varmt her nå. Og torsdag 19. var den varmeste dagen i Argentina på 300 år. Tenke seg til... Og det er varmere om kvelden enn om dagen. Og får strender, og trange varme gater... Kan noen sende meg noen snø?

Jeg har fått litt klager over at bloggen min heter Tora på pampasen. Med tanke på at jeg befinner meg ganske langt unna selve pampasen i Argentina. Derfor har jeg byttet navn til Tora y los gauchos. (Tora og gauchosene) Gauchos er et begrep som først ble brukt under den argentinske frigjøringen på starten av 1800-tallet. Og er direkte oversatt cowboys. Min roommate Anna-Sarah kom på dette navnet i et av våre mange, vi skal egentlig jobbe med grammatikk, men sitter egentlig på facebook-øyeblikk. For å være helt ærlig, er vi mye hjemme i leiligheten. Litt fordi vi ikke drar gatelangs på kvelden fordi det ikke er så trygt, og veldig mye fordi vi er late. Vi har jo en kjempefin leilighet med 116 tv-kanaler :P Også er det ganske mye å gjøre på skolen. Men er ikke helt sofagris. Var nettopp ute og spiste sushi med ei som heter Linnea. 10 meter fra leiligheten, men lell. Men nå begynner folk i leiligheten å bli sjuke, så jeg tror jeg skal gå og gjøre lekser på en av de mange fortauskafeene her.

På lørdag var jeg på noe som heter The Tango Cathedral, et veldig erketypisk argentinsk sted. De ser ut som en stor katedral, med et stort dansegulv til å danse tango på. Og mye kunst på veggene og slitte stoler og bord. Bilder kommer snart...

Og, jeg ser Gael Garcia Bernal overalt. (http://www.imdb.com/name/nm0305558/) Fyren på kiosken på hjørnet, folk på gata, en fyr jeg traff på lørdag. Overalt.

Takket være den gode internett-tilkoblingen hjemme, surfer jeg mye på nettet. Og merker jeg har godt av å komme meg bort fra Norge når jeg kommer over artikler som denne:
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=546964

Til nå,
besos,
Tora

Unnskyldninger for å ikke ha gjort leksene, Argentinsk versjon:

- Jeg har ikke fått gjort leksene fordi strømmen gikk igår. (Idag har strømmen vært borte i to timer)
- Jeg ble rana. (veldig vanlig å oppleve at noen kommer bort til deg og ber om alt du har.
Jeg har ikke opplevd det, men kjenner mange som har det)
- Hunden tok den, og den har rabies. (de er overalt)
- Gjør de imorra. (helt akseptert, tranquilo)

Unnskyldninger for å komme for seint til forelesning:

- Ble rana. (funker for alt)
- Spiste så sen middag igår, så forsov meg. (Her er middag kl åtte en tidlig middag.)

Klassen min.

esta en Buenos Aires.

Nå har jeg vært i BA siden fredag. Landa fredag kveld, uten noen anelse om hvor jeg skulle. Traff takk og lov noen andre som skulle det samme da jeg landa. Jeg fikk ganske tidlig en opplevelse om hvordan den argentinske mentaliteten fungerer. Vi tok taxi til internatet hvor mesteparten av studentene bor. Der fikk vi vite at alle ansvarlige hadde dratt på konsert og middag, og alle hadde skrudd av mobilen. Og når vi spør et så enkelt spørsmål som når de kan komme tilbake, får man et intetanende nikk tilbake. Maybe tomorrow, maybe tonight, I don't know... Manana, manana. Vi gikk da rett på den lokale baren, og smakte på rødvinen. Og med jet-lag og hele pakka, kan man kanskje skjønne hvordan jeg ble. Etter fem timer, FEM på denne baren, kommer de ansvarlige ruslende bortover gata... Det ordna seg jo, og neste dag ble vi losjert til leiligheten jeg bor i nå. Utrolig fin og stort der. Sikkert tre meter opp til taket, og med en typisk argentinsk planløsning. Vi bor i hovedgata i bydelen San Telmo, som heter Defensa. San Telmo er et ganske bohemsk strøk, med mye fascinerende butikker man ikke finner andre steder, og kan sammenlignes med Grünerløkka. Så man kan si at jeg bor i Markveien.

Mandag begynte jeg på universitetet, har forelseninger og seminarer hver dag, og spanskfaget er ganske intensivt, men det ordner seg. Jeg må lære meg å tenke traquilo, traquilo (rolig/ikke stress) når jeg er her nede. Den argentinske mentaliteten er noe helt annet enn den hjemme. Ingenting følger planen, og eksakte klokkeslett brukes ikke. Jeg skulle på biblioteket på fakultetet mitt igår, og det var stengt pga lekkasje etasjen over. Og noe svar på når det åpna igjen, det fikk jeg ikke. Manana, manana (imorgen) hører man veldig ofte.

Nå må jeg gå og pugge spanskgloser, mens jeg hører på en fantastisk artist fra Buenos Aires:

http://www.myspace.com/lolimolina

Klar, ferdig, rydd!

I dag er det to uker til jeg skal dra, og det er skremmende mye jeg må få gjort ferdig før jeg reiser.
Jeg skal jo faktisk gå på skole der, så jeg har en del pensum jeg må gå gjennom før jeg setter meg på flyet. Jeg skriver også på en oppgave om Latinamerikansk politikk, foreløpig tror jeg mine tidligere engelsklærere vil dø av skam hvis de ser hvor mange nivåer jeg har gått ned, rent grammatisk.

Jeg skal jo også flytte ut av barndomshjemmet mitt i Vestby, og med tanke på at det har vært mitt eneste hjem, (utenom huset på Hebnes), har jeg samla opp mye ræl i løpet av åra. Jeg har en evne til å få affeksjonsverdi til alle eiendelene mine, selv om mye av det er crap, så er tanken på å kaste det i søpla ganske vond. Dessuten har jeg altfor, altfor mange bøker, som jeg ikke har noen sjanse til å ta med meg videre...

Også må jeg tilbringe kvalitetstid sammen med veldig mange. Jeg gruer meg veldig til å si hadet til søstrene mine, og tantebarnet mitt Aurora. Dessuten tror jeg det vil bli vanskelig å si hadet til Tika. Har ikke vært noen andre jeg har tilbragt mer tid sammen med det siste året enn henne. Og nå skal jeg ikke se henne på tre måneder, det vil bli kjipt.

Men det er jo en hel haug med morsomme og positive ting. Jeg skal jo til Buenos Aires, og har drivi og lest om BA. Og skjønner at jeg har en hel haug å glede meg til... Det står i boka jeg fikk av Akershus SU, at BA er byen for deg som elsker shopping, mote, nattliv og en rik kultur.

Ganske perfekt for meg.