Nå har jeg vært i BA siden fredag. Landa fredag kveld, uten noen anelse om hvor jeg skulle. Traff takk og lov noen andre som skulle det samme da jeg landa. Jeg fikk ganske tidlig en opplevelse om hvordan den argentinske mentaliteten fungerer. Vi tok taxi til internatet hvor mesteparten av studentene bor. Der fikk vi vite at alle ansvarlige hadde dratt på konsert og middag, og alle hadde skrudd av mobilen. Og når vi spør et så enkelt spørsmål som når de kan komme tilbake, får man et intetanende nikk tilbake. Maybe tomorrow, maybe tonight, I don't know... Manana, manana. Vi gikk da rett på den lokale baren, og smakte på rødvinen. Og med jet-lag og hele pakka, kan man kanskje skjønne hvordan jeg ble. Etter fem timer, FEM på denne baren, kommer de ansvarlige ruslende bortover gata... Det ordna seg jo, og neste dag ble vi losjert til leiligheten jeg bor i nå. Utrolig fin og stort der. Sikkert tre meter opp til taket, og med en typisk argentinsk planløsning. Vi bor i hovedgata i bydelen San Telmo, som heter Defensa. San Telmo er et ganske bohemsk strøk, med mye fascinerende butikker man ikke finner andre steder, og kan sammenlignes med Grünerløkka. Så man kan si at jeg bor i Markveien.
Mandag begynte jeg på universitetet, har forelseninger og seminarer hver dag, og spanskfaget er ganske intensivt, men det ordner seg. Jeg må lære meg å tenke traquilo, traquilo (rolig/ikke stress) når jeg er her nede. Den argentinske mentaliteten er noe helt annet enn den hjemme. Ingenting følger planen, og eksakte klokkeslett brukes ikke. Jeg skulle på biblioteket på fakultetet mitt igår, og det var stengt pga lekkasje etasjen over. Og noe svar på når det åpna igjen, det fikk jeg ikke. Manana, manana (imorgen) hører man veldig ofte.
Nå må jeg gå og pugge spanskgloser, mens jeg hører på en fantastisk artist fra Buenos Aires:
http://www.myspace.com/lolimolina
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar